FINNKIRKA

Herre, alt hva Du har gjort
så helt fullkomment,
og så underfullt på denne
vår planet og jord!
La oss ydmykt og i undring
all natur i nærhet skue -
der vi møter, ser Deg
så allmektig, rik og stor.

Ytterst ut i skipsleia
der`ligger klippen!
Finnkirka, som daglig
minner fiskere og mange
trauste gutter, menn!
Om Ditt nærvær midt
i kampen for sin føde,
Du velsigner dem med
både mat og hus og hjem.

Høye fjell som vern
mot vind og uværs luner,
langs ei langstrakt skipslei
inn til Kjøllefjord.
Daglig stamper fortsatt
fartøy inn til fiskeværet,
ledet trygt i havn der nær
og kjær familie er`og bor.

Finnkirka, så praktfull
ytterst ut i fjorden,
et symbol på kirkens plass
midt i vårt liv med mas og kav.
Stedet vi i angst, bekymring
alle våre sukk kan sende -
i vår nød, vår håpløshet og
angst på ofte opprørt hav.

Måtte Finnkirka for
etterslekter alltid minne,
tale ydmykt og troverdig
om vår store Skaper, Far!
Som sitt segl har satt her
ytterst ut mot Nordishavet,
i en klar formidling om hvem
Skaper Herren er`, har vært
og alltid var!

Måtte Finnkirka slik også
sterkt og stødig minne
de som styrer, rår om valg som
gjeld vår egen etterslekt,
slik at handling preges av
kommunevåpnets ære -
og at skaperverket hegnes
om og alltid brukes med respekt!