ALDRI MER

Jeg vil ikke felle tårer,
over rølp, over løgn, bedrag,
min vei må gå trøstig videre -
til din trøst eller ditt misbehag!

Var mitt nærvær,en stille hevnakt,
mot en fortid som engang deg svek?
Du vet det gjør ondt og det smerter,
at jeg bruktes til slik simpel "lek."

I godt voksne, modne dager -
har jeg tungt for å fatte, forstå,
at slik "lek" kunne deg, behage -
og at leken sååååå langt kunne gå?

Aldri mer vil jeg høre din stemme,
aldri mer vil jeg tro dine ors!
Aldri mer skal jeg se meg tilbake,
til det huset og stedet du bor!


TRØSTIG GÅR JEG VIDERE

Trøstig går jeg videre,
tiden sletter dine spor!
Om ditt svik, mitt nederlag -
blir sår som langsomt gror!

Aldri vil jeg våkne mer,
høre stemmen din -
spørre om og om igjen,
" er du bare` min?"

Trøstig går jeg videre,
mot en godtatt høst!
En`vil aldri svikte meg,
det er min glede, trøst!