TILGI

Ønsker du å kaste steiner.
mot en fattig, halt og blind?
Ser du deg`- som selv en ener,
som i Himmelen vil inn?
Gjennom prektighet og gjerning,
mens du tråkker på de små -
til Guds Himmel, du som andre,
gjennom "døren" og`må gå!

Kristus vokter Himmelporten,
ydmykt må vi ledes inn.
Han er "porten"; Han er "døren"-
seierskransen, min og din!
Uforskyldt Han gir oss dette,
verdslig frelse duger ei!
Ingen kan oss bedre lede,
bort fra blind og farlig vei.

Ordningen i Herrens rike;
regelverk av Himmelsk rang.
Der Guds skapninger, de svake -
hilses med Guds englers sang!
Der Guds egne, hjertes grunner,
favner oss, tross syndig trang.
Ingen kan ved egen gjerning -
omgå korset, der Han hang!

Ingen, bør Hans usle, svake -
skapning krenke her på jord!
Vi skal alle stå til rette -
for vår gjerning og vårt ord!
Det vi gjorde mot Hans minste,
for å unngå eget fall,
ber Han oss å rydde opp i -
gjennom frelsesverkets kall.

Det som bundet er på jorden,
vil stå fast hos og`vår Gud!
Der vil hovmod lite duge,
"elsk din neste," er Hans bud!
Støtes vi av ringe, svake -
halte, blinde og Hans små?
Folk som liksom ikke duger -
og som "utenfor" skal stå!

Hvem er du, som tør å favne -
"Løgnens far" og stå han bi?
For ditt eget ære, være -
av prestisje for kort tid!
Hvem er du som våger dette,
på den smale Himmelsti -
der Hans "kodeord" til frelse,
bror og søster, er "TILGI!"