( Hvem i dagens samfunn har ikke møtt rus-problematikken helt nært inn på livet, hvis det "flørtes " litt for mye og kanskje for ofte med alkohol /andre rusmidler? Skal vi våge å snakke om det og blottlegge våre innerste følelser i sorg og smerte ved dette? Jeg har valgt å gjøre det i ærlig konfrontasjon- men, også av omsorg uten bare fordømmelser, i påminning om å være "føre - var" og også at alle skal vite, at det går an å få hjelp ut av dette som blir så tabubelagt å snakke åpent om og også skaper isolasjon og avstand oss mennesker i mellom.)
Jeg stilte meg naken og åpen,
ga deg hjertet og åpnet mitt sinn -
all min fattigdom, nakenhet så du,
du bedyret - at du`kun var min!
Min smerte møtte din smerte -
mange dager og netter en vår!
Vår kjærlighet lovet ny sommer,
men, vår sommer fikk slette kår.
For du skjøv meg i angst ut i natten,
mens, "demoner" ble gjester hos deg -
du lot 2fortiden" prege vår hverdaG,
drikkesvir, ble ditt veivalg, din vei!
Jeg ble sendt ut i ytterste mørke,
der det "spøker" i hjerte og sinn!
Jeg sto ensom og naken tilbake -
med fler sår enn før jeg slapp deg inn!
Dine sår, jeg for alltid vil bære,
være preget av fram til den tid.
Alle "spøkelser" slipper deg, kjære,
fra ditt fangenskap ut og helt fri!
Jeg ber om`at den dagen skal komme,
ber for deg`og for de du`har kjær.
Jeg vil tro på din` kamp og din`seier -
over " rus-demonenes" hær!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar