søndag 4. juli 2010

OM...(et prosaisk dikt skrevet i 2002 med innspilt CD i 2006, framført med bakspill/klassisk gitarspill og musikk av Børge Wian.)

Jeg vil gi deg en tanke -
en tanke du kanskje
kan sette dette lille ordet "om" foran -
om du ser behovet?

Da kan denne tanken
bli et varmt, godt
ja, livskraftig og høyst
dugelig trylleord:

Omtanke!

Om,
om alle tankene våre
kunne bli nye tanker,
kanskje gjøres til felles tanker
og muligheter,
muligheter som ga mennesker mot -
mot til å våge og leve!

Om,
om vi hjalp hverandre
til sted der alle har rett
til å leve sitt liv i verdighet
med et helt selvbilde...

... om vi ga hverandre rett
til framtid og håp!

Uten mitt og ditt engasjement
for hverandre og våre medmennesker
reduseres manges hverdag
til liv i meningsløshet og tomhet
utrykt i stumme, fortvilte skrik -
der håpløsheten, ensomheten og sorgen,
er blitt plagsomt følge!

Tenk, at mitt og ditt lille "om"
foran andres sorg
betyr så` mye!

Vårt lille om kan faktisk gjøre
at sorg, fortvilelse og tårer -
blir til livsmot og smil!

Om ordet om
og ordet sorg
ble slått sammen
og ble vår nye tanke -
da`-ville dette bringe håp`!

Tiltrengte håp til noen
som kanskje ikke øyner håpet
i annet enn flukt og rus,
og nettopp derfor trenger min og din omsorg.

Om,
om alle tankene våre -
om all menneskelig sorg
fikk mitt og ditt
lille "om" foran -
da ville livet kunne kjennes bedre
og bli mer meningsfylt,
og kanskje dertil
bli trodd å være en gave!

Jeg spør derfor om,
ditt lille "om"
i forståelsen av
og ønske om,
å være et medmenneske?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar